300km Brevet #1, “Haikjeftbreveten”

Lørdag 25. mars var det klart for årets første 300km Brevet. Det etter at 3 stk 200km’ere er blitt gjennomførte etter nyttår. Til årets første 300km var det påmeldt 3 randonneurer. I tillegg til u.t. og Stein Andre Høgeli, kom Kristoffer Egeland på sin vante vår-visitt til Sørlandet. Stein Andre måtte utsette sin start til klokka 16 pga jobb, så derfor ble det Kristoffer og u.t. som la i vei fra UiA 10 minutter over klokka 7. I tillegg til de 3 påmeldte til 300km, så kom endelig Reidar Svendsens comeback på sadelen. Han var noe usikker på formen og valgte å «play it safe» med en 200km. Uansett et særdeles gledelig gjensyn med mannen som parkerte sykkelen etter Paris-Brest-Paris i 2015. Det er sjelden kost å være så tidlig ute med såpass mange breveter, men desto mer gledelig.

Den 25. mars var i grunnen godt egnet for langtur. Av en eller annen merksnodig grunn, hadde noen glemt å skru på krana i øverste etasje og selv om det var noen skyer, så var værmeldingen kun innstilt på sol. En langtur uten regnvær er sjelden kost, men du verden så mye mer behagelig. Forrige gang denne breveten ble syklet, så skjedde det i 15 sammenhengende timer med regnvær og en snittemperatur på 2,7 grader. Nå var det bare å nyte dagen og rulle i vei mot første stopp på BEST’n på Birkeland. En rask stopp for å stemple kortet ble det tid til før vi dro videre mot Senumstad bru og de første bakkene.

Bakker er i grunnen det denne breveten handler om. Lange bakker, korte bakker, slake bakker og bratte bakker. Veien fra Senumstad bru mot Vegusdal og Evje, kan sies å være lang og slak. Det stiger ikke så mye av gangen, men det er ikke så mye hvile heller før man kommer til toppen. Da har man syklet ca 4 mil og 300 høydemeter. Så er et 3 km og 300 høydemeter ned igjen til sjekkpunktet på Evje.

En kort stopp med ei pølse og en kopp kaffe ble det tid til på YX’en på Evje før vi gikk løs på de mer utfordrende bakkene på Rv42 mot Tonstad. Den første av dem ca 400 høydemeter opp fra Setesdal mot Sveindal. Det er bare å sette seg godt bakpå og finne et greit, styrketråkkaktig tempo. Rett over toppen møtte vi Reidar som var på motsatt vei av oss på sin
200km #1. Et stort glis på en ny sykkel var det som møtte oss. Han hadde likevel gått i den klassiske «bare en 200km»-fella, hadde med seg litt for lite mat og drømte nå om pizzastykkene på Evje. En kort prat og vi skiltes.

Turen gikk videre og det var tydelig underveis i dalstroka innafor at vinteren ikke var helt over. Veien var
bar, men det lå fortsatt en god del snø i veikantene. I skyggefulle partier sank temperaturen derfor godt, mens det i mer solfylte hellinger var mer behagelige vårtemperaturer. Vi var nå inne i
det partiet av løypa som har gitt denne breveten tilnavnet «haikjeftbreveten». Det er nok å kikke på høydeprofilen for å få et inntrykk av det. Bakkene kommer jevnt, tett og passelig bratt vestover. Et lite hvileskjær etter Haddelandsheia ned til Kvinesdal og så er det på’an igjen tilbake over til Kvås, Konsmo og Laudal. Men ikke før det var blii behørlig stemplet på kontrollkortet på Circle K’en i Liknes. Stedet som for to år siden ble ufrivillig vitne til uroppføringen av «Randonneurenes nå-fryser-vi-fælt-dans» etter en særdeles våt tur.

I Kvås begynte det å mørkne, men de 450 høydemetrene opp fra kirka mot Konsmo med en gjennomsnittlig stigningsprosent på rett over 10, ble forsert med rødflammete himmel som bakgrunn. Over toppen og videre mot Konsmo måtte lysene settes på og resten av turen gikk i mørke. Litt mer kritisk var juniorfeilen å glemme å fylle opp flaskene i Kvinesdal før avsykling derfra. Drikke måtte derfor rasjoneres ut. Konsmo ble det ikke stoppet på og vi fortsatte umiddelbart videre over til Laudal og i godt tempo nedover mot siste sjekkpunkt i Mandal. Her ble det noen minutters stopp på KIWI’en på Skinsnes før returen via Tregde og Ålo til Søgne og Kristiansand. Her ble det bakkekontakt for Kristoffer da u.t. kjørte på autopilot ned fra Vestheiene og glemte at jeg hadde med en som ikke var like lokalkjent. Dermed gikk det i steinkanten og bråstopp. Ingen større skader enn en såret selvtillit kunne observeres, men nå var det også bare noen kilometer til mål.

Total tid ble ca 18 timer og avtall høydemeter ble denne gangen målt til rett over 4200 på 30 mil på min Garmin 1000. Påstanden er fortsatt at dette er Norges tøffeste 300km. Slettes ikke uoverkommelig, men tøff. Stein Andre hadde vi kontakt med på sms underveis. Han var så våryr at han hadde gitt maks hele veien til Kvinesdal. 171 kilometer på 7,5 timer. Returen gikk noe saktere, men han kom i mål på svært respektable 14 timer og 20. Reidar kom seg greit igjennom sin 200km og klokket inn på rett over 10 timer.

Neste brevet går av stabelen allerede 2. april. Det blir en klubbtur i 200km #1 løypa for Agder Langtråkkelag. Dette er også den løypa vi vil anbefale dersom du skulle lure på om du kunne tneke deg å sykle breveter. Ta gjerne kontakt med oss dersom du ønsker mer info eller ønsker å sykle brevet med noen.