Mat

«La aldri en randonneur passe maten din, han er som ei måke!»

Gammelt randonneur-ord

Et godt og riktig kosthold er noe profesjonelle idrettsutøvere tar som en selvfølgelig del av jobben sin. Mange amatører gjør også en god jobb på området. Det handler jo tross alt om å få kroppen til å yte sitt beste både på trening og i en konkurransesituasjon. Det finnes side opp og side ned på nettet om temaet, noe du sikkert er klar over.

Så hvordan skrive noe fornuftig om kosthold for en ikke-fagmann? Vi gjør et forsøk ut fra de erfaringer som er gjort de siste årene.

Tilgjengelighet:

Problemet er litt at mye av det som skrives ikke nødvendigvis er tilpasset hvordan det er på en brevet. For de aller fleste ritt i Norge er ikke kosten noe stort problem, da de er så korte at et par barer og en gel løser det meste. På lengre ritt (som Styrkeprøven), er det matstasjoner der man kan fylle opp lagrene med mer eller mindre næringsrik mat.

På en brevet er du selv ansvarlig for å skaffe deg det du trenger. Du kan da enten ha det med deg på sykkelen fra starten, eller du må skaffe deg forsyninger på egenhånd underveis. Brevetene er satt opp med en øvre grense for hvor lang tid du kan bruke. Det går fra maksimum 13 1/2 time på 200-kilometeren til maksimum 75 timer på 1000-kilometeren og 90 timer på ritt som Paris-Brest-Paris. På Paris-Brest-Paris er det fx normalt å forbrenne ca 25.000-30.000 kalorier. Da holder det ikke med et par barer og en gel.

I Norge er det normalt å legge kontrollpostene du skal innom til bensinstasjoner og det er en veldig god grunn til akkurat det og det er åpningstidene. Det kan også være dagligvarebutikker og kafeer/restauranter også, men da mest på dagtid. Bensinstasjonene er der du kan håpe eller forvente at noe er åpent når du kommer til et sted sent på kvelden eller midt på natten.

SAM_3770

Fysiologi:

Vi reagerer ulikt på belastninger og det gjelder ikke minst på breveter. Kombinasjonen av lang tid på sykkelen, spising til alle døgnets tider og ujevn tilførsel av mer eller mindre kjent mat kan gjøre rare ting med oss. Noen blir konstant sultne mens andre kan få problemer med næringsopptaket. Enten ved at magen ikke vil holde på maten, de kan bare få spist litt mat av gangen eller de ikke får ned maten i det hele tatt. Det kan også være problemer med kostholdet du har ved å frekventere spiseplasser som ikke nødvendigvis er listet i Guide Michelin. Burgere og pølser på bensinstasjoner er noe du kan spise, men fettinnholdet kan i seg selv gi mageproblemer. Kroppen trenger tilførsel av ulike vitaminer, mineraler, fett, proteiner og karbohydrater, så det å forsøke å balansere kosten noe underveis kan vise seg å være et lurt trekk.

 

Tips:

Det er ikke så lett å komme med tips om kosthold, da folk som beskrevet over reagerer så ulikt på fysisk belastning. Det vi imidlertid vil anbefale, er at man bygger opp erfaring med hva som fungerer og hva som ikke fungerer og holde seg til det. Det gjelder spesielt på de lengre brevetene. De kortere brevetene kan mer brukes som utprøvingsarenaer for de lengre brevetene.

Dersom du satser på å kjøpe mat underveis og det er mulighet for det, så spis gjerne små mengder ofte i stedet for å hive innpå store mengder mat med lange tidsintervaller mellom. Prøv gjerne å variere mellom lette måltider og tyngre kost dersom du tåler det. .

Ha alltid med deg noe ekstra næring. Om det bare er en sjokolade eller noe annet småpell, så er det bedre enn ingenting og det kan hjelpe deg når energinivået går ned og du fortsatt har et stykke igjen til neste foringsplass.

Noen har gode erfaringer med konsentrerte næringsdrikker man får kjøpt på apotek eller andre steder. Det finnes også pulvervarianter man kan blande ut underveis. Problemet med noen av dem er at mysepulveret som finnes i dem er tøft å håndtere for magen.

Som eksempel var vi tre personer som kjørte kvalifiseringsbreveter til Paris-Brest-Paris sammen. En av oss sverget til potetmos med kjøttdeig, en til ferdigsmurte sandwich’er og burgere og en til SPIZ næringspulver.