Utstyr

Hjelp. Er det virkelig mulig å si noe fornuftig om utstyr? Seriøst? Det eneste vi har lært etter noen år på jernhesten er at det finnes usedvanlig mange varianter av hva folk har med seg. Fra de spartanske som skjærer mengden utstyr helt til beinet til utstyrsfrikene som ikke kan få med seg nok duppeditter og dingsebomser av ymse kvalitet og nyttegrad.

I denne jungelen av muligheter til å tynge ned sykkelen med de hotteste gadgets’ene så vil du etterhvert lære deg at utstyr er vekt veid opp mot nytteverdi. Det beste rådet vi kan komme med er egentlig å prøve det ut selv. Når du har syklet noen breveter så vil du skaffe deg kunnskaper om hva du kan, bør og må ha med deg. Vær kritisk. Det er kjekt å ha med seg ekstra eiker eller kjedekutter i tilfelle du skulle få bruk for det. Men har du den tekniske kunnskapen som skal til for å bruke det? Bør du lære deg noe teknisk selvhjelp? Trenger du å ha med deg like mye på en 200 kilometer som på en 600 kilometer? Hvordan ser løypa ut? Går den gjennom lange, øde strekninger der du må være mest mulig selvforsynt eller er det relativt korte strekninger mellom hver gang du kommer til hus og butikker? Du bør ha prøvd ut utstyret og være komfortabel med at det du har med deg er utstyr av kvalitet som du kan stole på.

Det som står skrevet under er basert på noe erfaring, men på ingen måte en fullstendig oppskrift på hva som bør være med eller hvordan ting skal være. Dersom du finner noe som kan være nyttig for deg, så bruk det gjerne.

Sykkel: Ja. Det må du faktisk ha og du kan ikke bruke en elektrisk sykkel da hele poenget er å komme seg frem for egen maskin. Trenger du hjelpemotor, så kan du like godt ta turen i en bil. Det er mer behagelig.

Dersom du allerede har en racersykkel eller cyclocross, er det strengt tatt ikke nødvendig å kjøpe ny for å sykle breveter. Det holder med det du har. Vi skal ikke bidra til noen form for utstyrshysteri. Dersom sykkelen du har er utslitt og du trenger ny eller den du har trenger oppgraderinger, utskiftinger el.l. Kan du kanskje finne noen tips under. Greia er å velge en sykkel som passer til bruken. Bruken i randonneur-sammenheng vil tilsi lange turer på fra 8-10 timer til flere døgn. Da er det noen ting som er lurt å ha tenkt på før du skal avgårde. Dersom noe gjør vondt på korte turer, så vil det ikke bli bedre på lengre.

Geometri: Rammestørrelsen bør passe din størrelse. For liten eller for stor rammestørrelse vil gjøre at sittestillingen din blir feil. Det gjør kanskje ikke noe på en tur til og fra jobb, men på distanser fra 200km og oppover, vil det garantert gi utslag. Setehøyden og lengde fra sete til pedalene og lengde fra sete til styret er greit å få riktig. Ta gjerne en kikk her på noen pdf’er fra tidligere proffsyklist Atle Kvålsvoll og Kolbjørn Jensås.

Sykkelinnstilling 1     Sykkelinnstilling 2     Sykkelinnstilling 3     Sykkelinnstilling 4     Sykkelinnstilling 5    Sykkelinnstilling 6  Sykkelinnstilling 7

Ramme: Randonneurer i Danmark og sørover synes å ha en større forkjærlighet for stålrammer enn vi har i Norge. Fordelen med en stålramme er at den er sterkere, det er mulig å sveise dersom man skulle være uheldig, og det er mulig å bore hull i rammen for å feste ulike ting & tang. Ulempen er vekt, pris og tilgjengelighet. Stålrammer er nesten ikke å få tak i her i landet. Det går an å få de laget eller å kjøpe en ramme fra utlandet, men det vil koste. Karbonrammer og aluminiumsrammer er mer vanlige her i landet. Fordelen er lavere vekt og siden tilgjengeligheten er større, er de gjerne også billigere. En annen ting å vurdere, er om man ønsker en racerramme eller om en cyclocrossramme kan være noe for deg.

Sete: Du skal tilbringe noen timer på setet, og da er det en fordel å holde bakdelen happy. Mange randonneurer er innom flere forskjellige seter før de finner det som passer for de. Det er ikke til å komme forbi at vi alle er skapt forskjellige og et sete som passer kompisen din, passer ikke nødvendigvis deg. Hardt eller mykt, skinn eller kunststoff, bredt eller smalt. Her må du finne det som passer deg. Det er flere sykkelforretninger der man kan låne seter for å prøve de ut før man kjøper. Det kan være det beste lånet du gjør.

Gir: Det finnes mange forskjellige girsystemer og kvaliteter på markedet. Du får det du betaler for. Fordi mange breveter går gjennom områder der det er langt til hjelp dersom noe går galt, så anbefales det å gå for noe som er relativt slitesterkt. Som fx fra Shimano 105 eller tilsvarende og videre opp i kvalitet. Samtidig vil vi være edruelige og anbefale å holde kostnadene nede. Du har lite igjen for å kjøpe randonneursykkel til mange titalls tusen kroner. Sykkelgleden er like stor på billigere sykler, selv om det også er en nedre grense for hva som er for billig også. Sykkelgleden og opplevelsen er viktigere i randonneuring enn dyrt utstyr. Sjekk på nettet og med fagfolk i gode sykkelbutikker. OBS er ikke blant de…

Hjul: Hjul er hjul vil du kanskje si. Kanskje du har rett der, men et par ting å tenke på er det likevel. Vi begynner med forhjulet. Et problem på laaaaange turer er lys og da fortrinnsvis frontlys. Frontlys krever mye energi. Energi til lys kommer i to former: den du har med deg i form av batteridrevne lykter og den du produserer selv gjennom en navdynamo. Fordelen med en navdynamo kommer nok best tilsyne på lengre breveter og løp som fx Paris-Brest-Paris der du må regne med et par-tre netter med 10-11 timer mørke. Det krever mye batterier og mulighetene for å lade underveis er dårlige. Samtidig betyr en navdynamo at du alltid har lys. I hvert fall så lenge du sykler. Et problem du vil kunne møte dersom du velger en løsning med shimanos navdynamo, er at du må satse på bredere felger, noe som igjen vil ha innvirkning på rammevalg. Dette fordi en bredere felg kan kreve en videre gaffel. Andre typer navdynamoer kan brukes med både 25c og 23c felg.

Lys: Om du velger navdynamo eller batterier som kraftkilde for lys er en smakssak. Eller et spørsmål om pris. Lys må du ha uansett. Det er rett og slett ikke noe gøy å havne på en veistrekning når tusmørket kommer og du begynner å få problemer med å se sprekker og hull i veien. Lykten bør derfor ha et visst antall lux slik at du kan se tilstrekkelig langt frem når du havner i utforkjøringer. I tillegg er det skikkerhetsaspektet. At du faktisk blir sett av bilister som kommer din vei. Du bør derfor også ha et baklys som gjør deg synlig på et par hundre meters avstand.. Til navdynamo finnes det også en del ekstrautstyr som for eksempel uttak til USB-kabler etc.

14

Dekk: Med den kjørelengden en serie breveter krever, er det å ha punkteringsforsterkede dekk en nødvendighet. Ferdig snakka. Alternativet er hyppigere dekkskift pga slitasjen og trolig også en større sjanse for punktering. Minuset er noe mer rullemotstand. Dette kan imidlertid minimeres ved litt research på hvilke dekk som til enhver tid tilbyr den beste kombo’en av slitestyrke/punkteringssikkerhet og lav rullemotstand. Schwalbes durano og durano pluss har i mange år vært en schläger i randonneurmiljøet. Mest på grunn av slitestyrken/punkteringssikkerheten. Rullemotstanden er høy. Det er derfor grunn til å vurdere andre merker. Vi stikker hodene våre frem og anbefaler Michelins Pro4 endurance. Bare husk å kjøre de inn 100-200 km før bruk i breveter.

Bremser: Her har du egentlig ikke så mange valg. Det er felgbremser eller skivebremser. Begge har sine fordeler og ulemper. Rekk opp hånda de som har mistet all bremsekraft på felgbremser i vått vær… Se det ja. Fordelen med skivebremser er nettopp at de gir bremseeffekt også i vått eller svært varmt vær. Ulempen er at det er litt mer plunder å skifte de på veien for får du de ikke helt rett på plass, så kan de henge på skiven og gi uønsket motstand. De er imidlertid lettere å ha med seg og tar mindre plass enn gummiklossene til felgbremsen. Gummiklosser er lettere å skifte langs landeveien da det bare er å løsne et par skruer.

Utstyr: Det er mye som kan være greit å ha med på en brevet. Problemet er bare å velge hva som bare er greit å ha og hva du bør ha. Som nevnt tidligere, så er dette noe du bør være komfortabel med selv eller for at du er redd for å bli stående på en øde strekning uten det du eventuelt trenger. Ikke bare ha med noe fordi noen forteller deg at du bør det. Et tips dersom du vet at du skal sykle sammen med andre hele strekningen, er å avtale en fordeling av hva den enkelte tar med seg for å spare og fordele vekt.

Vi anbefaler likevel at du sørger for følgende til deg selv:

  • Slange(r). Dersom du ikke kjører tubeless, så er reserveslange(r) et «møst». Hvor mange? Nei, det må du nesten vurdere selv.
  • Dekkspaker.
  • Pumpe. En som er sterk nok til å pumpe opp slange og dekk til det trykket du behøver. Et tips er å kjøpe pumpe med manometer som er liten nok til å ha med seg eller separat pumpe og trykkmåler.
  • Noen strips av ulik bredde og lengde. Lette å ha med, men du verden så nyttige.
  • Liten rull elektrikertape.
  • Vanntett, lukkbar pose til brevetkortet ditt.
  • Tapetkniv. Skarp nok til å skjære med, men lett nok til at den ikke merkes.
  • Lite reparasjonssett (skrutrekker og umbraconøkler av de størrelsene du kan bruke på sykkelen.)
  • I tillegg til lys foran og bak på sykkelen, anbefales det på det sterkeste å bruke en refleksvest. I Paris-Brest-Paris er dette obligatorisk og du kan få tidsstraff dersom du ikke bruker det. De overordnede reglene tilsier også bruk av vest ved nedsatt sikt eller i mørke. I PBP 2015 var det påkrevd med en vest med safety standard EN 1150 eller EN 471. For øvrig er det ingen som nekter deg å ha reflekser andre steder på kroppen eller sykkelen heller.
  • Evt ekstra batterier til lys og andre elektriske gjenstander du har med.
  • Drikkeflasker.
  • Ulike glass til sykkelbriller
  • Bankkort/penger.
  • Overlevelsesteppe av aluminiumsfolietypen på lengre breveter med nattsykling.
  • Veske til å ha utstyret i. De finnes i mange størrelser, former og med ulike festemetoder. Du bør finne noe som passer deg. Det som kan være lurt å tenke på, er at vesken ikke kommer i konflikt plassmessig med andre ting du har på sykkelen. En annen erfaring som er gjort, er at jo større veske du har, jo mer kan du ta med deg. Det høres jo fint ut, men mer utstyr betyr også mer vekt. Noe som ikke er noen fordel i sterkt kuperte løyper.

Et par tips til…

  • Dersom breveten inneholder sykling på natt, kan det være lurt med en liten, lett lykt festet til hjelmen. Det frigjør hendene til å drive med det de skal drive med dersom du for eksempel skulle punktere og det ikke er lys i nærheten.
  • Å følge ruta er viktig i randonneuring. Arrangøren vil som oftest kunne tilby en skriftlig veibeskrivelse eller et kart over ruta. I mange tilfeller vil det være nok, men i noen tilfeller vil en sykkel-GPS være nyttig. Spesielt i byer og tettsteder. Husk at løypa ikke er merket.
  • GPS’er, smarttelefoner og andre tekniske duppeditter man føler man trenger er ofte noe man må lade hyppig. En liten powerbank med USB-kabel kan derfor være nyttig.
  • Førstehjelpsutstyr. Justin Case. Det er ikke behagelig å sykle med sår. Plaster, gnagsårplaster og en liten bandasje kan være lurt å ha med. En liten tube lanolin kan også gjøre underverker på sår hud.

IGJEN: gjenstandene er vekt og forslagene er kun forslag.

5

Bekledning:

Det beste tipset vi kan gi her er å følge med på værmeldingen for den perioden man skal være på sykkelen samt å kikke ut av vinduet om morgenen før man ruller ned til start og kle seg etter det.

Problemet er likevel ofte at værmeldingen sier varierende vær. Utetemperaturen og kroppstemperatur varierer gjennom døgnet alt etter om du sykler korte eller lengre breveter. Kanskje du skal sykle Jotunheimen Superrandonnée og må innom Juvasshytta på 1841 m.o.h. Eller 600km brevetene fra Stavanger eller Kristiansand som begge går over Suleskard-Brokke. Hva gjør man da? De lærde strides og vi er ikke sikre vi heller. Her er likevel noen tips.

Bukse: Om man velger kortbukser, halvlange eller lange bukser med eller uten seler, så er anbefalingen å finne bukse med en god padding og som ikke er for løs i fisken. Det å være bevisst på hvor sømmer og kanter i buksa befinner seg på din kropp er lurt å merke seg. Ujevnheter har en tendens til å gnage litt når du har sittet på sykkelen en stund. Det blir ikke bedre etterhvert, så stopp heller tidlig og gjør noe med det som gnager enn å vente. Prøv litt ulike modeller til du finner en som passer deg og din kropp.

Fottøy: Sykkelsko er laget forskjellig. Noen modeller er smalere i lesten enn andre og det er grunn til å tro at noe som gnager litt på begynnelsen av en tur vil gnage mye på slutten. Forebygging i form av å ha «syklet de inn», samt å bruke sokker innerst mot foten som ikke skaper gangsår er lurt. Enda en ting å tenke på er at i varmt vær så kan føttene svelle litt opp og skoene kan derfor føles trangere. Dersom man havner i regnvær underveis, kan et par plastposer være med på å holde føttene litt varmere. Skotrekk kan være varmende de også, men de er ofte uten beskyttelse under skoene og det kan føre til lekkasje inn gjennom skoen gjennom for eksempel skruefestene til cleats’ene. Dersom du vet at du kommer til å sykle mye i vått, kaldt vær, kan et par vintersykkelsko være tingen. Å fryse på beina er i hvert fall noe som gjør livet på landeveien til en dårlig opplevelse.

Regntøy/vindtøy: Når vi først er inne på regn og kaldt vær, så er ikke sykkelbukser i lycra eller andre kunststoffer det varmeste du kan ta på deg. Du kan ha kropp som en gresk gud og se fantastisk ut i lycra, men har du 14 mil til mål, det viser 2,7 grader på GPS’en, det regner og du sitter der i lycrabuksa di, så vil du fryse. Garantert. Mange liker ikke å sykle i regntøy, men sannheten er at det kan skape et lag som holder på lufta og som holder deg litt varmere enn du ellers ville ha gjort og stillestående luft er det som isolerer. Ei tynn vind- eller vanntett jakke og bukse kan også av samme årsak være god å ha når du bedriver nattsykling. Spesielt når kroppstemperaturen synker utpå etternatta. Et regntrekk til hjelm kan også være lurt å ha med. Kjøper du en av disse signalgule herlighetene du får fx på XXL, så synker greskgud-faktoren betydelig, men bivirkningen er at synligheten din øker. Har du det ikke hjelmtrekk, men kjenner du burde hatt det etter flere timer med regn, så lag en av en bærepose og strips den på hjelmen. Det funker. There’s no dignity in cycling…

Lue/bøff/hansker: En bøff er et nyttig lite tøystykke. Kan brukes både til å holde hodet litt varmere og til flere andre ting. Samtidig som det nesten ikke tar noe plass eller veier noe. Er det slik at du kan forvente kaldt vær, fx tidlig på våren, så vil ei tynn lue likevel være bedre. Husk at forskning har vist at 40% av varmetapet kroppen utsettes for skjer gjennom hodet. Så ved å holde hodet varmt, så vil det forplante seg videre til andre kroppsdeler. Gode sykkelhansker er også noe du bør vurdere. Sykkelhansker har gjerne noe padding for å avlaste hendene dine, uten at det vil si at de er garantister for å forhindre den nummenheten du helt sikkert vil få i hendene etter lengre turer. Sykkelhansker kommer også med og uten fingre. Du har også sykkelhansker (med fingre) som funker på touchskjermer til smart-telefoner og GPS’er. Noe å tenke på det også.

Hjelm: Det er litt usikkert om hjelp faller inn under bekledning eller utstyr, men du må ha det likevel. En hjelm tar også noe av for vind og regn som ellers vil treffe deg i ansiktet og hindre sikt.

Briller: Sykkelbriller har flere funksjoner. Den mest opplagte er å beskytte øynene mot sola. Samtidig så kommer ofte sykkelbriller med ulike typer glass som du kan skifte mellom. De gule/oransje brillene blir ofte litt vel intense å ha på seg i sollys, men når det begynner å skumre eller i overskyet vær så øker de kontrasten i det du ser og gjør bildet lysere. De kan fint brukes om natten også. Det samme kan klare glass. Noen foretrekker å sykle uten briller på natta, mens andre opplever at de beskytter mot insekter som du av en eller annen merkelig årsak alltid får flere av i ansiktet på kveld/natt enn på dagtid. Et par sykkelbriller er uansett å anbefale.